Knarrlagsundbrua
Styret i Øyenes velforening (Ulvøya/Fjellværsøya) har lest gjennom et velskrevet innlegg i lokalavisa Hitra Frøya fra brualliansen. Det er bare så synd at innlegget i svært liten grad holder seg til virkeligheten og om hva som bør skje i tiden framover.
Et liknende innlegg som noe senere ble presentert av NHO – i samme avis – viser at organisasjonen mangler viten om hva som er i ferd med å skje i øyriket i årene framover. Mowis nyetablering på Jøstenøya kan synes å være nytt for dem. Slik NHO framstiller det kan det høres ut som om lakseslakteriet skal være i Ulvan til evig tid. Hadde NHO gjort henvendelser til flertallet av medlemmer innen næringslivet på Ulvøya og Fjellværsøya ville de fått korrekte svar på sine spørsmål. De ville også blitt fortalt at det er flertall for en bru øst i Knarrlagsundet, parallelt med dagens bru.
Øyenes velforening ønsker å balansere opplysningene som så langt har blitt lagt fram via sosiale medier og media generelt.
Det opplyses at alternativ vest vi gi et netto utbytte for samfunnet som er 237 millioner kroner høyere enn østalternativet. Hvordan de har regnet seg fram til denne forskjellen er vanskelig å forstå når vi vet at i det øyeblikk Mowi flytter fra Ulvan og har etablert et nytt slakteri på Jøstenøya, opphører også tungtransporten gjennom Knarrlagsundet. Vi mener det er innlysende at det blir flere fordeler for Mowi, rent økonomisk, å etablere ny fabrikk på Jøstenøya. Framkommeligheten blir bedre og transportkostnadene blir langt mindre med en redusert kjøredistanse på overkant av 32 kilometer (hver vei). Dette mener vi er et innlysende og et enkelt regnestykke som også rent samfunnsøkonomisk gir stor inntjening og forteller at brua bør bygges i øst.
Øyenes Velforening ønsker fortsatt arbeidsvirksomhet i Ulvan, men å tro at etablerere nærmest står i kø for å etablere seg i et område ytterst på Ulvøya, har vi mindre tro på, når vi samtidig vet at kommunen har to store industriområder på Dolmøya og Sandstad. Vi mener den fraflyttede bygningsmassen etter Mowi kan være egnet når det gjelder å starte noen mindre bedriftsaktiviteter. Her er det grunn til å huske at Mowi velger å flytte grunnet den svært vanskelige beliggenheten og at nyetablerere som trenger tungtransporttjenester ikke velger å etablere seg i Ulvan, men heller velger andre områder som har enklere atkomst, både landvegs og sjøvegs.
Rett etter påbegynt kjøring fra Mowi møter trafikken et vegområde som har større stigningsgrad og tilsvarende kjørelengde som den omtalte «Dovrebanen». Området fra Ulvan opp til «Grindskaret» og videre nedover (østover) en bratt bakke som benevnes som «Grindskarbakken», har tungtransporten problemer å passere gjennom vintersesongen slik at de ofte må ha bistand av taue- og redningsbiler for å komme over bakketoppen. Dette problematiske vegområde bidrar til at nyetablerere som trenger tungtransporttjenester ikke velger å etablere seg i Ulvan.
Et annet problem med bru i vest blir trafikken som tidligere kjørte over gammelbrua nå blir tvunget til å kjøre vestover gjennom sentrumsområdet for å komme over Knarrlagsundet i vest. Ergo vil dette medføre at trafikkmengden øker, med de problemer det medfører gjennom Knarrlagsundet. Den planlagte 982 meter lange gang- og sykkelvegen (fortauet) som er inntegnet på reguleringsplan vil bli en realitet dersom østalternativet blir valgt. Dette har vært det viktigste trafikksikkerhetstiltaket for Øyenes Velforening, men vi har blitt motarbeidet av enkelte grunneierne som ikke ønsker avstå grunn til formålet. Dette er de som senere etablerte brualliansen.
En målsetting for oss har vært at barna/elevene skal kunne gå eller sykle til oppvekstsenteret og ikke som det er i dag da de blir transportert med buss. Blir brua bygd i vest må de fortsatt transporteres. Rent helsemessig gir bruk av sykkel eller å gå også bedre helsemessig gevinst enn å bli kjørt til og fra. Alle skoler – i dag – arbeider for økt aktivitet for sine elever. Håper det ikke blir annerledes i Knarrlagsundet og på Hitra generelt. Rent økonomisk gir det også gevinst.
De senere år har det blitt bygd flere bruer i kystområdet på og rundt Hitra. Her kan nevnes Åstfjordbrua og Dolmsundbrua. Bruene er særdeles viktige for en styrket infrastruktur, men forskjellen mellom disse to bruene og en bru vest i Knarrlagsundet er at de begge har omkjøringsmuligheter, noe en bru vest i Knarrlagsundet som planlegges bygd i et ekstremt værutsatt område, sannsynligvis ikke vil få. Dette vil bety at Ulvøya blir avskåret fra samferdsel over Knarrlagsundet mot Fjellværsøya og fastlandet når værsituasjonen setter en stopper for å kjøre over brua. Vi som bor her ute kan nærmest garantere at brua vil bli stengt i korte og lengre perioder, slik Åstfjordbrua og Dolmsundbrua har vært. Vi har ikke eksakte tall, men har erfaringer for at begge de to nevnte bruer har vært stengt for trafikk et høyt antall ganger gjennom fjoråret og at problemet har fortsatt inn i år 2022. Rent sikkerhetsmessig betyr det at folket på Ulvøya kommer i en prekær og nærmest umulig situasjon på grunn av at hverken lege, ambulanse, brann, vare og servicetjenester kommer fram. Personbefordringen stopper også opp. Hvordan skal dette løses? Det er uforståelig at en gruppe personer jobber for å sette samferdselen flere tiår tilbake i tid.
Vi leser i lokalavisa Hitra-Frøya at framkommeligheten over en bru i vest kan løses ved at dagens gamle bru kan benyttes som omkjøringsbru. Har gammelbrua plutselig blitt så mye bedre den senere tid etter at ankepunktet, har vært, at den kan forventes å rase sammen når som helst.
Pr. i dag er det fylkeskommunen som dekker kostnadene for å ha Vettastraumbrua som omkjøringsveg for Dolmsundbrua, men hvordan det blir framover er uavklart. Hvem vil eventuelt påta seg ansvar og kostnader for å videreføre den gamle Knarrlagsundbrua som omkjøringsveg? Vi stiller også et spørsmål om hvor høye kostnadene i vest blir dersom kostnader med omkjøringsbru i øst blir inkludert, i tillegg til den høye prislappen prosjektet allerede har? Det kan i så fall ikke bli Hitra kommune som må skjære ned sine budsjetter med 25 millioner i kommende periode. Alle stilte og uavklarte spørsmål må det gis svar på før byggeperioden tar til.
Noen viktige, men bagatelliserte naturvernområder som ikke bør «skyves under teppet»:
Jordvern, fauna og fornminne bør gis høy prioritet og vektlegges når det skal voteres over hvor den nye brua skal bygges. Alle de tre nevnte områder kommer dårligst ut med bru i vest, men er ikke tatt med i regnskapet når det gjelder samfunnsnytten. 15-20 dekar dyrket, dyrkbar og naturterreng går tapt dersom alternativ vest blir valgt. I følge norsk lov, handler jordvern om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord. Jordvern er en motreaksjon på samfunnets stadige nedbygging og høye forbruk av matjord. Skal valgte politikere bli hørt dersom de overser dette viktige fagområde?
En bru i vest vil bli bygd over og gjennom et hekkeområde hvor fuglearten fiskemåke hekker. Fiskemåken er på norsk rødliste og fredet på grunn av at den er utryddingstruet.
Fornminner er ifølge kulturminneloven og forvaltning automatisk fredet. På begge sider av Knarrlagsundet, både Ulvøya og Fjellværsøya, finnes flere fornminner som vil komme i konflikt med å bygge en bru og veg gjennom områdene.
Med unntak av kommune- og fylkespolitikere fra Senterpartiet har det til dags dato ikke vært en eneste befaring av kommune- eller fylkeskommunepolitikere for å vurdere de ulike alternativer, øst eller vest. Dette er bekymringsfullt når vi vet at den informasjonen de har mottatt kommer fra eksterne grupperinger, med egeninteresser, for hvilket alternativ som blir valgt. Øyenes velforening har ikke vært medlem av referansegruppa og har heller aldri blitt forespurt om hvilket alternativ vi mener er best og hvilket som bør velges.
Valget som skal tas i nær framtid er særdeles viktig og vil være med å prege og forme lokalsamfunnet i flere tiår framover. Håper folkets vilje vinner fram og at brua bygges parallelt med dagens bru i øst.
Med vennlig hilsen Hitra 1.februar 2022
Olaus Selvaag på vegne av
Styret i Øyenes Velforening
(Ulvøya/Fjellværsøya)