Under miljøuka som vi nå har lagt bak oss, hadde Mausund Feltstasjon stand på Stjernesenteret. Der hadde de med et utvalg av alt flyteavfallet de har samlet opp.

- Vi klarer ikke å plukke opp all mikroplasten vi ser. Det er viktigere å ta de store trålposene, og dermed forhindre at de blir til nye mengder med mikroplast, sier Svein Axel Brun.

For trålposer og tapte garn har liv på samvittigheten. Når de ti fra feltstasjonen er i strandsonen og rydder søppelet som som har kommet sjøveien, ser de mange eksempler på tragedier.

- Det er vel restene av seks sauer vi har funnet til nå, sier Nick Støen.

DØDSFELLER: Garn og trålposer tar livet av både fugler og dyr. Mausund Feltstasjon har funnet restene av minst seks sauer når de har ryddet i strandsonen.

Beinrester i garn og trålposer

De regner med at også sjøfugl setter seg fast i de samme fangstredskapene, og finner en del beinrester etter dem. Men de brytes fortere ned, og er vanskeligere å registrere. Og at forsøplingen går ut over fugle- og dyrelivet på flere måter, er de enige om.

- Det er ille når du ser fugler hakke på isopor i den tro at det er mat, og du finner sauer du vet har sittet fast og lidd lenge før de har omkommet, sier Svein Axel Brun.

Fra oppstarten i august i fjor, og ut desember, samlet Mausund Feltstasjon opp hele 566 kubikkmeter med "smått" flyteavfall, i tillegg til store mengder større avfallstyper som for eksempel trålposer.

- Blir det ikke fjernet fjernet, går det etter hvert i oppløsning. Det blir mikroplast av det, sier Brun.

Holdningsendring

Arbeidet som gjøres av Mausund Feltstasjon finansieres av Miljødirektoratet, og er planlagt å fortsette fram til august. Om videre finansiering går i orden, fortsetter arbeidet. For det er ennå mye å ta av.

- Det gir en god følelse når vi har ryddet ei bukt, sier Nick Støen.

- Da ser vi også at fugle- og dyrelivet blomstrer opp igjen, legger Svein Axel Brun til.

De kan fortelle at eldre folk på Mausund sier at det er dødt der det normalt skulle vært mye fugl, og at tangbeltet har forsvunnet på grunn av all plasten.

- Samtidig ser vi at dette gjør at det blir en holdningsendring blant eldre folk også. Det er sjeldnere en fisker kaster avkappet tau og annet på sjøen nå, sier Brun.

PLASTREIR: Odd Arne Arnesen er leder ved Mausund Feltstasjon. Måsereiret han viser frem, besto nesten utelukkende av tauverk måsen har funnet i sjøkanten.

Nitti prosent gjenstår

Leder for Mausund Feltstasjon, Odd Arne Arnesen, synes forurensingen av havet har gått faretruende fort.

- Det må være en tankevekker at vi menneskene har brukt bare femti år på å forurense så mye at det setter begrensninger på hvordan vi skal bruke havet.

Han synes frivillige har gjort en kjempejobb under den siste ryddeaksjonen hvor det ble betalt for søppelet som ble samlet inn. Samtidige synes han det er trist om folk ikke vil hjelpe naturen når aksjonen er over.

- Forhåpentligvis har det vekket interessen hos folk. For vi trenger all den hjelp vi kan få. Vi har ennå ikke plukket så mye som ti prosent av avfallet på Frøya.