Nøyaktig to tredeler av de spurte i en nylig gjennomført måling, svarer at de helst ser at Frøya består som egen kommune også i framtida. Det kommer fram av en spørreundersøkelse Norfakta har gjennomført for Frøya kommune blant 393 frøyværinger.

- 66 prosent, eller et soleklart flertall i befolkninga, ønsker å prøve og etablere Frøya som egen kommune. Mens 30 prosent er for en sammenslåing med en eller flere andre kommuner, forteller Jarle Gulbrandsen, daglig leder i Norfakta. Gulbrandsen mener det kan være vanskelig å sammenligne dette funnet her på Frøya mot andre kommuners funn, da utgangspunktet ofte kan variere svært mye. Enkelte kommuner ligger således til at de føler det naturlig med sammenslåing, mens andre har andre valg.

- Selvforsynt

- Men det som preger Frøya - og som jeg tror er noe av årsaken til holdninga - er nok at lekkasjen fra Frøya på for eksempel på handel og kultur er veldig liten. Folk holder seg på øya både når det gjelder jobb, skole, kultur, handel, og spesielt dagligvare, så øya er selvforsynt. Det gjør at mange føler at "hvorfor skal vi slå oss sammen?", og ser ingen umiddelbare behov for dette. Det er slik jeg tolker denne målinga, sier Gulbrandsen.

Et spørsmål som er stilt samtlige i spørreundersøkelsen, er hvilken vei Frøya bør gå hvis man må velge en eller flere kommuner å slå seg sammen med. Her er det to tydelige funn, mener Gulbrandsen.

- Det eksisterer ingen bånd mot Fosen og Fosen-alternativet. Båndene går innover mot Hitra, selvfølgelig, men også at Snillfjord eller deler av Snillfjord blir del av ny kommune, sier Gulbrandsen.

Alternativet Sundlandet, Hitra og Frøya

Norfakta målte også samme holdning i Snillfjord, og fikk her noenlunde likelydende svar.

- Alternativet Sundlandet, Hitra og Frøya er spiselig både for Sundlandet og Frøya. Så kjenner vi ikke holdninga til dette i Hitra, sier Gulbrandsen.

Norfakta har også spurt om hvordan folk ser på offentlige tjenester dersom dersom det kommer til en sammenslåing med andre kommuner. Her sier undersøkelsen generelt at store deler av befolkninga mener at tilbudene blir uforandret. Andelen som mener at tilbudene blir like god eller bedre utgjør fra 51 til 76 prosent av befolkningen på de ulike elementene som er med i denne målinga (f.eks. tekniske tjenester, barnehage, lege osv.).

- Totalt sett er det mest skepsis i forhold til om en kommunesammenslåing vil gjøre tilgjengeligheten til offentlige tjenester dårligere og at utviklinga i de ulike delene av kommunen kan komme til å lide, konkluderer Norfakta.

- Min tolkning av dette, er at skepsisen rundt kvaliteten på de kommunale tjenestene er svak. Det er heller et flertall som tror at blir like bra eller bedre med en sammenslåing, sier Gulbrandsen.

Svært mange har i undersøkelsen svart ja på at de har fått med seg at det er kommunereform-prosesser på gang.

Undersøkelsen ble gjennomført tidlig i juni over telefon.