Hitterværingen Inge Eidsvåg har kommet med ny bok på Cappelen Damm. Boka har fått tittelen «Døden – livets følgesvenn». Også denne er innkjøpt av Kulturrådet, lik hans forrige bok "Underveis - Vandringer i et landskap mellom tro og tvil".

- Jeg er en av dem som i mange år har ignorert døden. Det var så mye annet å beskjeftige seg med, og travelhet er et effektivt bolverk mot alvorlige tanker. Jeg ble nok minnet om døden når venner eller nære slektninger gikk bort, men det gjaldt jo ikke meg. Det var de andres død. Jeg kunne fortsette som før. Nå er jeg blitt 70 år og kan ikke lenger late som om livet varer evig, forteller Eidsvåg i presentasjonen av «Døden – livets følgesvenn»,

- Statistisk sett skal jeg ennå ha noen år igjen å leve. Men døden leser ikke statistikk. Den kan komme i natt, i morgen, om ett år, om tjue år. Døden kommer som en tyv, og den tar alt. Jeg har ingen erfaring med hva det vil si å dø. Det skjer bare en gang, ingen angrefrist og ingen reprise. Nå har jeg gjort som jeg alltid har pleid å gjøre når jeg ville tenke gjennom ting. Jeg har skrevet – og det ble denne boka, forteller forfatteren. Eidsvåg forteller at han skriver for å komme nærmere fenomenet døden.

- I denne boka har jeg skrevet om møtet med døden i barndommen, et svart-hvitt fotografi, en død bror, knapt to år gammel. Jeg har skrevet om timene ved mammas dødsleie i voksen alder, da et helt liv passerte revy. Jeg har fulgt noen lange linjer om dødens plass i religion og kulturhistorie. Jeg har skrevet om drømmen om evig liv, om dødsfrykt og eutanasi, om begravelser og sorg, om dødsannonser og gravskrifter, om monumenter og minner, om filosofenes og legenes død – og om døden i skjønnlitteraturen.