Kraftig røyk fyller raskt leiligheten. Det er umulig å se hverandre der inne. Abdullah prøver å nå utgangsdøra, men hendene hans finner bare vegger. Når han så får åpnet døra, oppdager de at dette ikke er et alternativ. De må tilbake inn i leiligheten igjen og komme seg ut via verandadøren. Det blir stadig vanskeligere å puste.

Storbrannen i Fillan

Natt til onsdag 23.august brøt det ut en kraftig brann i et leilighetsbygg i Blåskogveien, Fillan.

- Vi hadde lagt oss til å sove da brannen brøt ut, forteller Abdullah Bilal.

Til sammen var de fem personer i leiligheten hans.

- Dagen i forveien hadde jeg fått besøk fra en nederlandsk familie, to voksne og deres to små barn.

Like over midnatt våknet moren i familien av stemmer utenfor. Hun vekker Abdullah for å spørre hva det kan være når mannen hennes oppdager brannen gjennom vinduet. De må skynde seg ut, faren vekker den eldste sønnen på fire år og tar den minste gutten på ett år på armen.

Natt til 23.august brøt det ut en kraftig brann i et leilighetsbygg på Fillan, syv personer ble evakuert. Foto: Syver Lie Rønningen

Slet med å puste

- Det var dramatisk. Hvem vet hva som ville skjedd om vi hadde blitt værende i leiligheten noen minutter til. Uten oksygen kunne vi alle blitt liggende bevisstløse der inne, sier Abdullah alvorlig.

Da brannen brøt ut på kjøkkenet i en av naboleilighetene gikk brannalarmen, men den hørte de ikke i Abdullahs leilighet som lå lengst unna.

- Heldigvis våknet moren av støyen utenfor. Hvis jeg hadde vært alene den natten så er det ikke sikkert jeg hadde hørt noe. Jeg føler meg derfor på sett og vis heldig som hadde familien på besøk.

Et spørsmål Abdullah føler han ikke har fått besvart i ettertid er hvorfor det tok brannvesenet tid å ankomme stedet.

- De brukte et kvarter, men leilighetene lå kun et steinkast unna brannstasjonen. Minutter har mye å si når det oppstår brann, men vi var heldige og kom oss ut. Ingen ble alvorlig skadet.

Abdullah forteller at den besøkende familien opplevde stor redsel med tanke på barna, men selv rakk han ikke kjenne på frykten.

- Mitt fokus var på at vi måtte komme oss ut.

- Det her er bordet mitt!, utbryter Abdullah tilbake på branntomta.

Til sammen ble syv personer evakuert. Etter å ha kommet seg ut segner moren om, men heldigvis har ambulanse ankommet stedet.

Flere blir fløyet med helikopter til St. Olavs Hospital, deriblant Abdullah på grunn av inhaleringen av røyk.

Abdullah peker og forklarer hvordan de til slutt kom seg ut av den røykfylte leiligheten den dramatiske natten. I dag er branntomten ryddet og jevnet med jorden.

Mistet alt i brannen

Det tok ikke lang tid før de fire leilighetene ble overtent.

- Vi rakk ikke redde med oss noen eiendeler ut. Når jeg sto å så på flammene tenkte jeg kun på sønnen min Mustafa og at jeg var glad for at han ikke var hos meg den natten. Selv om jeg hadde tenkt å hente han siden vi fikk besøk langveisfra.

Sørgmodig sier Abdullah at han tenker på de mange minnene i leiligheten som han mistet den natten.

- På laptopen min hadde jeg mange barnebilder og videoer fra Mustafas oppvekst. Det var veldig trist og vondt å se de bli slukt av flammene.

Abdullah blir stille ei stund før han fortsetter: - men jeg er voksen og vet at livet må gå sin gang. Noen ganger blir man sterkere av hendelser som dette. Mitt fokus er på framtiden.

Viktig støtte

Abdullah som opprinnelig er fra Sudan har etter brannen følt seg veldig alene. Men heldigvis har han fått god støtte fra venner som Alkhair Tabak.

Da Abdullah kom tilbake fra sykehuset og til hotellet på Hitra hvor han ble midlertidig innkvartert, ventet Alkhair han der. Alkhair sørget for å kjøpe inn nye klær og nødvendige ting til både Abdullah og familien han hadde på besøk. Vennen Alfadil og hans familie inviterte dem på middag.

- Den støtten vil jeg aldri glemme.

Abdullah sier han er evig takknemlig for all hjelp og støtte han har fått, særlig av sin gode venn Alkhair.

Mange tok også kontakt for å spørre hvordan det hadde gått morgenen etter brannen.

Abdullah går andre året "Helsefagarbeider" ved Guri Kunna videregående skole og en av de første som tok kontakt var assisterende rektor Sigbjørn Glørstad.

- Det var overraskende, men veldig fint å få støtte fra skolen.

Både kontaktlærer og klassekamerater sendte meldinger via telefon og Facebook, og sa de gledet seg til å ha Abdullah tilbake på skolen.

- Jeg går i en fantastisk klasse, smiler Bilal.

- De fleste elevene er bare 16-17 år, men at de tok kontakt viser at de bryr seg om meg. Jeg er rørt over omtanken.

Hans store bekymring gjennom brannnatten var hvor familien han hadde på besøk kunne bo.

- Jeg tenkte det kunne bli veldig vanskelig, men det ordnet seg. Kommunen sørget raskt for at jeg fikk meg en ny leiliget. Nav og Frivilligsentralen for at jeg fikk tak i det mest nødvendige. En stor takk til alle som har hjulpet meg etter brannen.

Dette er den første gangen Abdullah opplever brann, legger han til.

- Og jeg håper det blir den siste. Nå ønsker jeg å fortsette livet som før.