I torsdagens møte vedtok kommunestyret to uttalelser med sterke signaler til politikerne i Trøndelag fylkeskommune med krav om bedre vedlikehold og opprustning av veiene i vår region. Uttalelsene kom som en reaksjon på bussulykken i Børøsundet 29.januar. Ordfører Ole Haugen støttet uttalelsene, men tvilte på at det ville bli bedre av den grunn.

- Jeg tror man må være mest mulig realistisk. Det er alt for mange kommuner som er i samme situasjon som oss. Jeg håper dere tåler uttrykket, men jeg er redd for at jeg ligger på Dolm når alle grusveiene på Hitra er asfaltert.

Han gikk langt i å hevde at det ville vært mer penger til asfaltering og vedlikehold i dag dersom den såkalte tverrforbindelsen mellom Lensvika og Åstfjorden hadde blitt vedtatt, som han og resten av det tidligere kommunestyret ville ha i stedet for dagens trase. Den måtte de imidlertid gi seg på i 2008 da alle de andre ville ha dagens trasè. Tverrforbindelsen ble på nytt brakt på banen i 2012, men ble raskt slått ned på:

- Jeg må få lov til å spole tilbake litt. Vi må utfordre oss selv på om vi har bidratt til rett prioritering. Jeg synes vi etterhvert får solide bekreftelser på at store og kostbare veiprosjekt har sin pris. Og grått og kjedelig vedlikeholdsarbeid blir du sjeldent gjenvalgt på som politiker. Du må klippe noen snorer. Og for noen av oss i alle fall, da vi i 2009 til slutt vedtok trasevalg innover i Snillfjorden, så handlet diskusjonen om det ble for kostbart, og om det ville bli penger igjen til vedlikehold og opprustning på det øvrige veinettet. Det var det ulike meninger om. Noen trodde muligens at det var en annen kasse man kunne hente de pengene fra. Men nå tror jeg, eller jeg vet, at det blir brukt i fylkeskommunen at Hitra og Frøya har fått sitt, ved at vi har fått en splitter ny laksevei. Jeg håper ikke jeg har rett, men jeg er redd for at det vil gå ut over det vi kan forvente å få lokalt her ute, sa Haugen.

- Da man hadde den prioriteringsdiskusjonen i 2009(2008, journalist.anm.) så var det en tung og vanskelig sak med opphetede diskusjoner. Da var kostnadsnivået under halvparten av det vi vet det ble i dag. Så de betraktningene man gjorde den gangen, da vi prøvde å peke på at det kunne finnes et rimeligere alternativ, og ha penger til gode for å kunne oppruste resten av veiene på Hitra og Frøya. Når vi nå vet at det ble dobbelt så dyrt, så bekrefter det at man fikk rett. Men så må vi bare glede oss over at det til slutt blir en bra vei innover Snillfjorden.

Dag Willmann(H) tok ordet etterpå og mente vi uansett fortjener mer veipenger.

- Det er lett å ha den oppfatningen at vi er for kravstore, når vi har fått tunneler, dyr bru over Dolmsundet og snart ny vei gjennom hele Snillfjorden. Dette spørsmålet har jeg stilt retorisk i møte med fylkespolitikere og partikolleger. Jeg mener vi ikke er for kravstore når vi krever bedre vedlikehold og mer asfaltering. De må ha med seg det at over 40 prosent av det gamle fylkets eksportinntekter transporteres på denne veien, og den ser deretter ut. Jeg mener at de langsgående sporene vi ser overalt er mye farligere i vårløsningen. Jeg appellerer til flest mulig å avvise påstanden om at vi er for kravstore hvis vi blir utsatt for det.

Per Ervik(Pp), som også var en sterk forkjemper for tverrforbindelsen, mente det kunne ha vært veldig mye penger «til gode».

- Ordfører. Det du nevnte om trasevalget gjennom Snillfjord er helt korrekt. Jeg vil ikke ha en reprise på det nå, men jeg kan si så mye at hvis det hadde blitt et annet trasevalg så hadde det blitt i alle fall én milliard billigere. Det var vel det ordføreren mente – at vi da kunne fått mye penger til å ruste opp sideveier og fylkesveier som har mindre trafikk. Det er maktpåliggende at stikkveiene som fører til hovedveien også er godt rustet.