Nei, PRIDE har ikke gått for langt.

Arild Margido Johansen har skrevet et innlegg som behøver svar. Han stiller seg kritisk til PRIDE, undervisning av PRIDE i skolen, flagging av regnbueflagget, sammenligning av PRIDE og pensjonister, samt mye mer. Vi skal forsøke å komme med tilsvar til Johansen, da innlegget lyser av en uvitenhet om hva PRIDE er, og hvorfor det er viktig å feire.

Johansen nevner at det er 50 år siden loven som forbød homofili ble fjernet, og kommer med en påstand om at det er «30 år siden noen brydde seg om hvem som er homofil,…». Det han glemmer å nevne er at lederen for Stortingets 4. største parti, mener ekteskap er mellom mann og kvinne. Dette mener vi er en sterk indikator på at PRIDE er viktig. PRIDE feires for å sette lys på en stor gruppe mennesker i Norge som til daglig blir trakassert, hetset og til og med skutt på. Det å elske en person er en menneskerett, uansett hvilket kjønn det skal være. Det er altfor mange som mener de har råderett over hvem andre som elsker, og det må endre seg før PRIDE-markeringen blir unødvendig.

Han kommer videre med en problematisk formulering: «Hvis to menn står og kliner offentlig så forventes det at du overser det eller i hvert fall ikke kommer med negative kommentarer og ikke trakasserer dem.» Ja, Johansen, det forventes at du ikke kommer med negative kommentarer eller trakasserer noen som står å kliner offentlig. Uansett kjønn. Såpass folkeskikk har vi.

Johansen nevner videre skolens oppgave: «Når PRIDE tillater seg å påvirke hva barn i barnehager og skoler skal lære om kjønn og sex, har de gått for langt. Det er foreldres ansvar og enerett til å bestemme hvilke verdier, kultur og holdninger deres barn skal videreføre, PRIDE har ingen rett til å opptre i barnehager og på skoler.» Det er faktisk ikke slik at foreldre har enerett til å bestemme hvilke verdier og holdninger deres barn skal ha. I Opplæringslovens §1.1 står det tydelig at opplæringa skal bygge på respekt for menneskeverdet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet. Videre står det at opplæringen skal fremme likestilling. Du burde derfor sette deg inn i loven før du ytrer deg om hva skolen skal og ikke skal undervise i.

Som erklærte venstreradikale er det vår oppgave å støtte opp om at flest mulig mennesker får støtte i sine kamper for et bedre samfunn. Våre kamper er for de vanskeligstilte i samfunnet, som blir marginalisert i møte med det ny-liberale, kapitalistiske samveldet, som blant annet FrP støttet opp om i forrige regjering. Våre kamper er for skeive som alltid har måttet kjempe for sine helt grunnleggende rettigheter. Når mennesker nå omslører seg med falsk forståelse, forstår de ikke at omtanke og sympati ligger i handlinger minst like mye som de ligger i ord. Det holder ikke at samfunnet uttrykker forståelse. Det må faktiske endringer til. Det å angripe en kamp for skeives rettigheter, samtidig som man bedyrer sin uskyld i angrepet på disse rettighetene er feigt. Det er feigt å angripe en hel gruppe mennesker. Spesielt med å skape en hel debatt rundt «oss» og «dem». Skeive er en del av det norske samfunnet. Når ble det greit å angripe hva mennesker føler, og ta tak i verdier nær hvert enkelt menneske?

Det er også interessant å bemerke seg at mye av kritikken til PRIDE knytter seg opp mot at man bruker juni måned til å feire kjærlighet. FrP og andre konservative krefter har stilt spørsmål rundt Arbeiderenes Internasjonale kampdag (1. mai) også. Så når vi først skal snakke politikk, kan vi like så godt påpeke dette. Fordi om det er en ting politikere påpeker ofte, så er det at alt er politikk. Om dette er gått hus forbi for Johansen, så tar vi gjerne muligheten til å rette opp dette. Selvfølgelig er kampen for grunnleggende rettigheter, og et hatfritt samfunn politikk. Nå er en hel måned i året dedikert til kampen for rettigheter for en gruppe mennesker som gjennom tidene har vært utsatt for overgrep, undertrykkelse, massedrap og grusomheter. Det skulle bare mangle. Avkriminaliseringen av homofili var en politisk seier, kjempet frem med politiske og sosiale midler. Kampen for at skeive skal føle seg hjemme i det norske samfunnet, kampen for at skeive skal kunne føle seg trygge når de er ute på gata, og kampen for kjærlighet for alle, er ikke lett vunnet.

I øyriket skal alle og enhver få lov til å elske dem man vil, uansett kjønn.

Skribenter er Erlend Broholm og Marcus Helgesson Svenning

På vegne av styret i Hitra SV